Denne høsten settes «NArENA», verdens mest omfattende forskningsprosjekt på uteskole, i gang for fullt.
Prosjektet har som mål å finne ut hva god uteskole er samt utarbeide noen retningslinjer for god bruk av uteskole.
Forskning viser at flere og flere skoler nå tar i bruk uteskole – både nasjonalt og globalt. En undersøkelse fra 2024 viser at hele 68 prosent av norske grunnskoler praktiserer uteskole på en jevnlig basis. Mest vanlig er det på 1.-4. trinn. Men hvorfor det er så viktig for barn og unge at skoleaktivitetene blir flyttet ut utenfor klasserommet, hvordan uteskole faktisk praktiseres eller kvaliteten på undervisningsoppleggene som brukes, vet vi lite om.
Dette er et par av svært mange perspektiv som skal undersøkes nærmere i forskningsprosjektet «NArENA», som står for naturen som læringsarena. I dette prosjektet skal dekkes hele spekteret ved dette temaet.
Bidrag til en mer praktisk, aktiv og motiverende skolehverdag
Prosjektet skal gå over 4 år, og er et samarbeid mellom Norsk friluftsliv og flere ulike høyere utdanningsinstitusjoner deriblant Universitetet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø. Prosjektet finansieres gjennom temaområde 3 – Naturen som læringsarena i Gjensidigestiftelsens satsing på Naturglede.
I tillegg vil prosjektet ha en rådgivende gruppe bestående av forskere ved Universitetet i Sterling (UK), Universitetet i Colorado (USA), Samisk Høyskole (N) og Copenhagen University Hospital/VIA University College (DK).
Med bakgrunn i dette forskningsprosjektet kan man med tyngde og styrke bidra i regjeringens arbeid med å skape en mer praktisk, aktiv og motiverende skolehverdag for alle elever.
Bedre læringsmuligheter for barna
Tidligere forskning viser at uteskole kan gi bedre praksisrelevans, læring, helse, motorikk og sosial forståelse – for å nevne noe. I tillegg kan det være stressregulerende for barn og unge.
I en tidligere studie av stress i skolen, ble det gjort funn på at elever som jevnlig får uteundervisning har mindre nivå av stresshormonet kortisol i kroppen, og at lett fysisk aktivitet gjør jobben med å redusere stress. Friluftsopplæring kan bidra til å gi elevene god mosjon og friluftvaner som kan legge grunnlaget for en sunn kropp resten av livet.
I det nye forskningsprosjektet NArENA skal det gjennomføres nye, store kartleggingsstudier, men elever og lærere skal følges tett opp iblant annet lab-eksperiment koblet til nevrologisk forskning i Kognitiv lab på UiS. I tillegg skal lærere og elever observeres og intervjues.
En mer inkluderende skole
Det nye forskningsprosjektet tar utgangspunkt i tidligere forskning som er gjort på temaet, deriblant en stor kartleggingsstudie gjennomført av Gabriele Lauterbach ved Universitetet i Stavanger. Lauterbach har funnet ut mer om omfanget av undervisningen som foregår utenfor norske grunnskoler.
I tillegg har hun forsket på uteskolens potensiale for inkludering, bl. a. hos barn med flerkulturelle bakgrunn. Nå skal hun være med videre i prosjektet som post.doc, og vil undersøke hvordan uteskole kan være en arena for å jobbe med inkludering på elevnivå i et norsk, og særlig samisk perspektiv, i samarbeid med førsteamanuensis Veronica Bergan fra Universitetet i Tromsø.
Usystematisk bruk av naturen i dag
Hovedutfordringen i oppvekstsektoren er uregelmessig og manglende formell kompetanse i å bruke naturen som læringsarena. Opplæring i å bruke naturen som læringsarena i pedagogenes grunnutdanning er på sin side fragmentert og usystematisk. Dette resulterer i at det ofte er svært personavhengig om barnehager og skoler bruker naturen som utvidet læringsrom, eller ikke.
Med forankring i flere nasjonale kartlegginger gjort de siste årene, vises det til viktigheten av å se til andre læringsarenaer en klasserommet frem.
Manglende kompetanse
I den situasjonen oppvekst og utdanningssektoren befinner seg i, med lavere skoleprestasjoner, dalende motivasjon og flere unge som faller utenfor, har det derfor aldri vært viktigere å satse på en skolepolitikk som anerkjenner og ser styrkene til økt bruk av differensierte undervisningsmetoder i ulike læringsarenaer.
Man kan se en dreining mot et mer helhetlig syn på læring, dannelse og utvikling. Likevel er ikke kompetansen som kreves for at pedagogene skal kunne benytte seg av naturen som læringsarenaens fulle potensiale til stedes. I denne sammenheng skal førsteamanuensis Stine Ravnå fra HVL undersøke hvorvid uteskole kan innlemmes i lærerutdanningen samt hvordan pedagoger forberedes på undervisning utenfor klasserommet i sin grunnutdanning.
I studien «En kvantitativ studie om læreres perspektiver på utendørsundervisning» fra mai 2024 rapporter 28 prosent av lærerne at manglende kompetanse er et av hindrene for at de tar i bruk uteskole som didaktisk metode i undervisningspraksisen sin.
Ønsker uteskole som tverrfaglig undervisningsmetode
I en gjennomgang fra 2022 av skolebasert friluftspedagogisk forskning i nordiske land fant man at friluftsliv og naturfag er de fagene som er mest representert i forskning knyttet til uteskole i Norge.
Det finnes ingen systematisk forskning som fremmer uteskoledidaktikk som en tverrfaglig undervisningsmetode i Norge i dag. Derfor vil førsteamanuensis Øystein Winje fra UiA og universitetslektor Martin Blaauw Sandal fra OsloMet undersøke hvordan lærere kan støtte elevenes læring på tvers av fagene i uteskole.
Forskerne har forklart at de ønsker blant annet å finne ut hvilke pedagogiske og didaktiske mål for læring og utvikling bør uteskolen bygger på, hva som kan sies å være god uteskolepraksis for elever.
Det er en presserende etterspørsel for tydelige standarder for relevante didaktiske metoder med utgangspunkt i regjeringens satsning på en mer praktisk, aktiv og motivasjonsdreven tilnærming til undervisning. Noe som underbygges i konklusjonen til Lauterbachs studie fra 2024 som kartla utbredelsen.
Fagmiljøene har konkludert med at det er behov for videre forskning på uteskolefeltet. Da med den hensikt om å øke kompetansen slik at oppvekst og utdanningssektor utvikler god uteskolepraksis, solide undervisningskonsepter og tydelige praktiske retningslinjer når man bruker naturen som læringsarena.
Ønsker en mer inkluderende og allsidig skole
Forskningsprosjektet Naturen som Læringsarena har flere delmål. Det dreier seg blant annet om å få flere som arbeider innen oppvekst og utdanning til å bruke naturen som arena for læring og mestring.
Forskningsprosjektet NArENA revitaliserer og styrker forskningen knyttet til uteskole og naturen som læringsarena. Arbeidet og resultatet av prosjektet vil skape et solid fundament for en mer praktisk, aktiv og motivasjonsdrevet undervisning og opplæring i skolene. Noe som imøtekommer regjeringens ønske om en skolehverdag der alle barn trives, mestrer og opplever læringsglede.
Uteskole skal ikke være istedenfor eller i tillegg til eksisterende undervisning, men være en naturlig del av den. Forskningsprosjektet NArENA fremhever og forsterker et helhetlig syn på læring, dannelse og utvikling som alle elever fortjener.
Andre mål med prosjektet er å øke kompetanse og kapasitet ved å utvikle undervisningskonsepter, praktiske retningslinjer og god uteskolepraksis nasjonalt.
Målet med NArENA prosjektet er altså å fremme og styrke hensiktsmessig bruk av ulike læringsmetoder gjennom uteskoledidaktikk i håp om at det kan resultere i en mer inkluderende og allsidig skole, som ivaretar alle elever på tvers av sosioøkonomiske forskjeller – inkludert kulturkompetanse knyttet opp mot urfolk og det samiske.
Teksten er skrevet av Maria Gilje Strand ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Ullrich Dettweiler, Universitet i Stavanger, og Ellen Fredriksen i Norsk Friluftsliv. Teksten er bearbeidet før publisering hos Gjensidigestiftelsen.